… Å komme tilbake sterkere enn før skaden.

I mai gikk jeg regelrett på trynet på rulleski, brakk et kjevebein og var forslått både her og der. De siste tre ukene har jeg slitt med en senebetennelse i høyre arm. Da gjelder det å tenke alternativt.

For egen del har jeg brukt den siste perioden til å høyne oksygenopptaket gjennom rolige løpeturer og fire tøffe intervaller på beina. Sist helg utfordret jeg fattern (og meg selv) med en seks timers lang løpetur – ingen hverdagskost for ei Oslo-jente, men en grense ble brutt. Jeg har gått på rulleski uten staver – en utfordring for balansen og noe jeg er helt sikker på at gir meg bedre koordinasjon. Jeg har syklet, noe jeg ellers ikke gjør i treningsarbeidet – det gir variert trening, naturopplevelser og styrke til beina.

Nå er jeg supermotivert for å trå til med noen tøffe stakeøkter igjen. Motivasjon er som kjent viktig for å bli bedre. Det motiverer også at Annika vant SM på rulleski på søndag og å vite at de andre jentene på laget legger ned et solid stykke arbeid. Sammen er vi sterke, og av skader blir vi sterke!

P.S.: Etter at dette ble skrevet, satte Solfrid ny pers med 28 sek på klubbens staketest over 5 km. Av skader blir man sterkere…