I natt våknet jeg med krampe i leggen etter gårsdagens økt. Litt må det svi når en ny sesongoppkjøring innledes.

Jeg har nemlig bestemt meg for å bygge mer eksplosivitet og styrke i året som kommer. Grunnen er rett og slett at jeg mister rygger når det settes inn rykk, jeg vinner ikke lenger en spurt, jeg kan ikke lenger stole på det som tidligere var mitt varemerke: spurten. Konkurrentene har taktomslaget, hurtigheten og snerten som tidligere var min forse.

Mitt første møte med en slik seriøs tankegang fikk jeg for om lag ti år siden da jeg gjorde et intervju med søsknene Weltzien, kjente orienteringsløpere, skiløpere og motbakkeløpere fra Norge. Jeg husker Audun fortalte at han skulle fokusere på hurtighet i året som ventet. ”Kroppen, cellene, muskulaturen og også hodet trenger å fornye seg for hvert år”, sa han og påpekte viktigheten av å ha ett nytt fokusområde for hver sesong.

Da jeg i natt våknet med krampe i leggen etter en tøff spenstøkt, gir det indikasjoner på at; Jeg har trent muskulaturen tøft; Jeg trenger mer av tilsvarende trening. I dag er jeg støl i legger, lår og rompe. Stølhet er for meg et tegn på at muskulatur ikke er godt nok trent på den ene siden og at slik trening bærer frukter på den andre siden. Neste gang blir jeg litt mindre støl. Kroppen venner seg etter hvert til den nye treningsformen. Deretter må reportoaret utvides.

Hva er ditt fokusområde for den kommende sesongen?