For ti år siden var økta bannlyst. I 2015 er den et must.

Jeg snakker selvsagt om de lange, seige øktene i høy og jevn fart. Som tradisjonell skiløper på starten av 2000-tallet fikk jeg mang en gang høre at halvharde langturer var drepen for formen og overskuddet. I min treningsgruppe trente vi aldri slike økter, turene som populært ble kalt suppeøkter.

I dag er situasjonen en helt annen. Selv om jeg vet at flere av de beste langløpsgutta på starten av 2000-tallet kjørte halvharde langturer, tok det meg selv mange år å tørre å starte med slik trening. Det henger selvsagt også sammen med at jeg på den tiden ikke satset langløp, men likevel er tendensen nå at mange som også satser tradisjonelt hiver seg på bølgen. Det er både to, tre og fire timer med hard staking vi driver med. Dette er langløpernes superøkt, det er på disse turene vi trener stakekapasitet, muskulær utholdenhet og stayerevne – egenskaper som kommer godt med når langløpssirkuset braker løs om en drøy måned.

Til helga er det klart for en ny superøkt på rulleski. Ingen advarer eller stiller lenger spørsmålstegn ved suppeøkta anno 2005.