Det er to uker til sesongstart, det er mørkt når jeg reiser på jobb, det er glatt på veiene når jeg kommer hjem, det regner, det er kaldt. I Oslo er det verken høst eller vinter. Det er november. Det er krise, i hvert fall litt krise.
På fjellet ligger snøen, sola skinner, løypene er nykjørte. Kontrastene er store til storbyenes treningsforhold. Da gjelder det å tenke annerledes, prioritere de harde øktene, kutte ned på langturene og legge inn noen styrkeøkter ekstra.
I går hadde jeg undervisningsfri fra praksisen (har fem uker praksis nå i forbindelse med studiet), skulle slå på stortromma og stake fire timer. Etter ti minutter måtte jeg kaste inn håndkleet. Årsak: Det var speilblankt på veiene, og en runde på Legevakta kunne fort vært et faktum. Det ble en styrkeøkt innendørs med gode kollegaer i stedet.
I dag var været bedre. Morgenens langtur over tre timer ble toppet med kanelbolle på Lilloseter – en skikkelig høydare. Men andreøkta måtte gjøres unna før fuktigheten fryser til is, og pausen ble kort – bare 3 ½ time.
Kroppen trenger mer søvn enn normalt. Kostholdet er viktigere, og en Enervit-bar etter trening gir både næring og starter restitusjonen. Det gjelder å komme seg i dusjen fort etter økta, unngå å fryse og bli syk. Den tørre Swix-trøya fra forrige århundre er gull verdt å skifte til etter økt. Det er de enkle forhåndsreglene som kan bli utslagsgivende nå. For det er krise å bli syk, i hvert fall litt krise.
Leggen har murret de siste ukene, sannsynligvis på grunn av hardt underlag og mer løping enn vanlig. Det er også et tegn på at restitusjonen er viktig. Det var avslappende, herlig og bra for både kropp og sjel å være på Beitostølen med klubben sist helg. Lunsjen bestående av gourmetlaks fra Villfisken, gårdsegg, varme rundstykker, nybrent kaffe og eplekake hos Bjørn og Ellen Eide (foreldrene til landslagsløper Mari Eide) ga krefter nok til å stake en time etterpå.
Forestillinger om gnistrende skiføre, eplekaka til Bjørn Eide, lukten av glider til tross: Det er nå de gode kapasitetsøktene kan gjennomføres i lavlandet der det ennå ikke er snø. Tidligere har jeg, med mitt utgangspunkt som student/ arbeidende/ satsende, fått mye igjen for å ha is i magen – trene tøffe og korte økter hjemme i uka og reise på ski i helgene.
Så er det så krise da? Nei, det er faktisk ikke det. Ikke for meg i hvert fall. Jeg er fortsatt i treningsmodus, det er nå jeg skal heve kapasiteten med tøffe o2-økter på beina. For det er om to og tre, men aller mest om fire måneder det gjelder.
