Kategoriarkiv: SOLFRID

Solfrid Braathen – teamåkare

Stakekapasitet – et toårig prosjekt

Hvor lang tid tar det å bli en habil staker?

Petter Eliassen har imponert voldsomt med sin staketeknikk og -kapasitet i vinter. Han har klart det få andre har, nemlig med utgangspunkt som en sterk bakkeløper, å slå seg inn i verdenseliten i langløp på et knapt år. Vi ser løpere som er høyt oppe World Cup prøve seg mot langløperne, og ofte blir de overrasket over stakenivået.

Da jeg takket ja til Team SkiProAm for snart to år siden, var jeg i kontakt med flere med solid erfaring fra langløp, blant annet Audun Laugaland, Oskar Svärd og Sandra Hanssons manager Peter Westerberg.

-Det tar deg to år å bli en god staker, husker jeg Westerberg sa og ga meg tips til ulike økter jeg skulle kjøre. Jeg fikk sjokk da jeg møtte de andre jentene på teamet, de store ryggtavlene bare forsvant fra meg. De hadde mange flere staketurer å vise til og mye bedre teknikk enn ”norskan”. På såkalte rolige klassiskturer gikk jeg det jeg kunne. Sammen med de andre. På halen; På såkalte hardøkter gikk jeg også det jeg kunne. Alene. Bakerst.

Nå er to år gått. Jeg har bygd meg opp til å bli en habil staker. Jeg har trent; Alene; Med gutta; Og ikke minst med team-jentene. Hadde noen for to år siden sagt at i 2015 staker du halvannet minutt fortere på en 5km rulleskitest, hadde jeg ledd høyt. Hadde noen sommeren 2014 sagt at om ett år staker du runden din på syv mil rulleski et kvarter fortere, hadde jeg sagt at du er ikke riktig klok.

Men spesifikk trening gir resultater, og det inspirerer å tenke på den klare talen jeg fikk og øktene som ble skissert. De ordene jeg fikk høre for to år siden: -Det tar deg to år å bli en god staker, ligger i bakhodet nå når sommertreninga starter.

Ny sesong. Nytt fokus

Lämna ett svar

I natt våknet jeg med krampe i leggen etter gårsdagens økt. Litt må det svi når en ny sesongoppkjøring innledes.

Jeg har nemlig bestemt meg for å bygge mer eksplosivitet og styrke i året som kommer. Grunnen er rett og slett at jeg mister rygger når det settes inn rykk, jeg vinner ikke lenger en spurt, jeg kan ikke lenger stole på det som tidligere var mitt varemerke: spurten. Konkurrentene har taktomslaget, hurtigheten og snerten som tidligere var min forse.

Mitt første møte med en slik seriøs tankegang fikk jeg for om lag ti år siden da jeg gjorde et intervju med søsknene Weltzien, kjente orienteringsløpere, skiløpere og motbakkeløpere fra Norge. Jeg husker Audun fortalte at han skulle fokusere på hurtighet i året som ventet. ”Kroppen, cellene, muskulaturen og også hodet trenger å fornye seg for hvert år”, sa han og påpekte viktigheten av å ha ett nytt fokusområde for hver sesong.

Da jeg i natt våknet med krampe i leggen etter en tøff spenstøkt, gir det indikasjoner på at; Jeg har trent muskulaturen tøft; Jeg trenger mer av tilsvarende trening. I dag er jeg støl i legger, lår og rompe. Stølhet er for meg et tegn på at muskulatur ikke er godt nok trent på den ene siden og at slik trening bærer frukter på den andre siden. Neste gang blir jeg litt mindre støl. Kroppen venner seg etter hvert til den nye treningsformen. Deretter må reportoaret utvides.

Hva er ditt fokusområde for den kommende sesongen?

Et år uten sykdom – hvordan?

3 svar

Jeg omgås folk, basiller og sykdom hver enste dag på jobb – jeg kan ikke gjemme meg bort og nekte å delte på møter, unnlate å veilede en elev, bytte kontorplass; Ikke når det er influensatider, ikke når høstforkjølelsen går, ikke når det er magesjau på huset. Aldri. For jobb er jobb.

Kombinasjonen hard trening og full jobb som lærer høres nødvendigvis ikke ut som en drømmesituasjon når det gjelder sykdomsforebygging. Likevel har jeg klart nesten et år uten sykdom. Jeg tror noe er tilfeldigheter, men jeg er også overbevist om at noe av grunnen handler om noen ekle, men utslagsgivende faktorer – her erfaringsbaserte og formulert som syv råd:

1. Ikke bli overhysterisk – basiller finnes over alt. Hold deg unna sykdom om du kan i perioden før viktige konkurranser, men husk at bakterier er en naturlig del av både deg og omgivelsene.

2. Skift etter trening – ha alltid med en tørr trøye, sokker og sko i bilen eller sekken – enkel og billig forsikring.

3. Få i deg næring raskt etter økter: en banan, en bar, matpakka og drikke gjør at restitusjonen starter raskere.

4. Ha overskudd når du trener – er du sliten, er det større sjanse for å bli syk.

5. Vask deg på hendene regelmessig, men husk at for god hygiene også dreper den naturlige bakteriefloraen og kan virke mot sin hensikt.

6. Har du sår hals eller kjenner litt på sykdom: bytt ut treninga med en tidlig kveld (=overskudd), og pøs på med c-vitaminer, honning og hvitløk for å forebygge.

7. Smartfish: Jeg kommer ikke utenom å nevne disse produktene (og, ja jeg vet at teamet er sponset av dem, men uansett: de funker!). Bank i bordet, ett år uten sykdom. Etter de fleste økter tar jeg meg en Smartfish, noe som korter ned restitusjonstiden, samtidig som jeg får i meg god og innholdsrik næring raskt.

Så: Hva er ditt tips for å unngå sykdom?

Birken – en dårlig dag på jobb

Lämna ett svar

Det er gått ett døgn siden vi for over fjellet i Birken, eller trasket er vel mer riktig å kalle tempoet vårt. Hva skjedde?

For Team SkiProAm ble Birken nemlig ingen suksess. Etter fire topp 10 i Vasaloppet og fire pallplasser i de siste tre rennene, hadde vi i hvert fall ikke oddsene mot oss for at dette skulle bli et bra renn for teamet. Men, dessverre, både Lina og Britta har vært småsyke etter Vasan. Siden Nina har valgt å stå over resten av sesongen, hadde vi kun tre løpere på start.

For egen del må jeg bare si at jeg er utrolig skuffet. Dette skulle være mitt renn. I generalprøven Holmenkollmarsjen gikk det mer enn fort nok til at jeg lett skulle klart en topp-10-plassering i Birken. Kroppen har dessverre vært sliten etter Vasan, men de siste dagene i forkant følte jeg meg ganske pigg. At jeg velger å gå på ski som ikke sitter ved start, i håp og sterk tro på at de sitter oppover mot fjellet, er helt og holdent min egen feil. Det blir tungt (og frustrerende) å gå tre mil motbakke på glatte ski.

Britta og Lina kjente at sykdommen satt litt i, begge hadde det tungt over fjellet. Lina kommenterte offensivt etter løpet at hun tror hun kunne staket like fort som hun gikk med feste. Det viser at det bare er et tidsspørsmål før ei dame velger blanke ski i Birken.

Nettopp Linas utsagn er også et tegn på at vi ikke har trent spesifikt mot Birken. I teamet er det fokus på staking, selv om vi også har hatt et par hardøkter opp alpinbakker i sommer og høst.

Nå venter Åre til helga, før vi tar sesongpause og etterhvert retter blikket mot neste sesong. Skuffelsen med 13., 15. og 21. plass legger vi bak oss. I 2016 stiller SkiProAm revansjesugne på startstrek i Birken, det skal være sikkert og visst!

4 topp 10 – Vasaloppet

2 svar

Britta knaller til med en 2. plass og gjør sesongens kanskje beste løp i Vasaloppet. Krigeren med mål om å vinne Vasaloppet går så fort hun kan, kjemper på hele veien, men er sjanseløs mot Justyna Kowalczyk. Da smaker det godt med en pallplass og topp 100 totalt.

Lina, outsideren som har tatt et stort steg dette året, går sterkt på slutten og kommer i mål som nummer 5. Fortsetter teamets junior framgangen til neste år, blir hun svært farlig.

Mens Britta og Lina velger blanke ski, går Nina og Solfrid på klister. For egen del er det et enkelt valg, siden klisterskiene glir bedre enn stakeskiene. Begge to har mål om topp 10, og vi klarer det! Nina har ikke kjent seg i form i det siste, men gjør likevel et høyt akseptabelt resultat med sin 10. plass. Solfrid er på plassen foran.

Alle fire løperne fra SkiProAm er inne topp 10. Vi viser at all staketreninga i høst har nyttet. Neste år satster vi på seier. Da får vi også med oss kapasitetsmaskinen Sara Lindborg, som dessverre er ute med en skade i foten. Både Sara og Emma (Eriksson) var en del av støtteapparatet i helga.

Takk til smørere, drikkelangere, kokk og drikkeansvarlig Runi og manager Ole Jørgen for opplegg, organisering og tilrettelegging før – under – etter. Dere er uunværlige!

Gi meg de stakeskia, takk!

3 svar

2013: Jørgen Aukland blir første mann som vinner Vasaloppet på blanke ski; 2014: Laila Kveli blir første kvinne som vinner Vasaloppet på blanke ski.

Mens Oskar Svärd, Jerry Ahrlin, Daniel Tynell og brødrene Aukland har ligget i front for internasjonal langløpssatsning blant gutta, har Susanne Nyström på mange måter vært sportens kvinnelige banebryter. I 2012 vant hun TjejVasan på blanke ski – tenk, tre mil staking. At det gikk an. For ei dame. Helt rått. Tenkte vi. To år senere staket fire av Team Ski ProAm-jentene samme løp med oppsiktsvekkende tre av våre blant de seks beste. Det var ikke lenger bare: Råe, umenneskelige Susanne. Det var oss. Og det var helt menneskelig. Vi hadde staket tre mil. Punktum.

Under fjorårets Marcialonga hadde vi med oss tidligere Vasaloppsvinner Jenny Grip (Hansson). Da hun fikk spørsmål om vi burde stake, var svaret at det hadde aldri hun gjort i Marcialonga. Likevel går to av kvinnene på pallen på blanke ski. Vårt store spørsmål før start er ikke lenger: hva skal vi smøre med?; Men: blankt eller smøring? I fremtiden er det kanskje heller ikke noe spørsmål lenger, selv for jentene.

I samtlige av fjorårets renn i Ski Classics, den internasjonale langløpscupen, var det minst én kvinnelig løper på pallen som gikk på blanke ski: Susanne Nyström (3) i La Diagonela; Julia Tikhonova (1) og Annika Løfström (3) i Marcialonga; Seraina Boner (1), Tuva Toftdahl Staver (2) og Laila Kveli (3) i König Ludwig Lauf; Laila Kveli (1) og Annika Løfström (3) i Vasaloppet; Britta Johansson Norgren (3) i Årefjellsloppet. Det hører med til historien at Birkebeinerrennet, som regnes som det aller tøffeste, ble avlyst – og at ingen av dame sannsynligvis ville staket det og gått seg inn på pallen. Når skjer det, at en dame staker seg inn på pallen i Birken? Neppe, vil noen si – det samme ble sagt for ikke mange år siden om Vasaloppet. Greit kan det da være å minne om at Jørgen Aukland staket seg inn til fjerdeplass i Birken for to år siden. I år har flere av langløpsgutta varslet at de skal stake Birken med håp om å bite godt fra seg.

Historisk har mennene banet vei, kvinnene har fulgt etter. Som langløpslag ser vi at staking blir mer og mer viktig også for kvinnene. Skal du følge med teten, holder det ikke med to timer staketrening i uka. Der vi tidligere år har gått diagonalgang på trening, skal vi nå stake. De harde skøyteøktene vi hadde i fjor, for to eller tre år siden over for eksempel 5×5 minutter er nå byttet ut med to timer hard staking.

Da en teamets løpere, Britta Johansson Norgen, ble nummer fire i World cup-sprinten i Asiago i fjor, var hun den eneste kvinnen som gikk på blanke ski. Selv mener Britta at hun aldri i verden ville vært i finalen med smøring under skia. Dario Cologna tok en sterk tredjeplass i årets World cup-renn over 15km klassisk i Davos, uten feste. Øystein Pettersen gikk hardt ut i forkant, og beviste underveis og i etterkant – at et så tøft løp som Holmenkollmarsjen kan vinnes på blanke ski. Skeptikerne ergrer seg, vrir seg, ynker seg og klør seg i hodet; For hva er i ferd med å skje med den folkekjære langrennssporten når løpere staker, staker og staker?

Og ikke bare stakes det, det gås ofte fortere uten feste. Vær gjerne skeptisk, for en slik skeptisisme vitner om langrennssportens stilling både i det tradisjonelle og i det moderne Norge. Tilsvarende stilte vi kritiske spørsmål da skøytinga inntok langrennsverdenen på 80-tallet. Vi har aldri blitt sendt i skammekroken av å reflektere. Debatt er sunt, meninger og refleksjoner likeså. Engasjementet dere viser, kjære kritikere av stakinga, skal dere få fortsette med. Men glem for all del ikke at vi gjør det som går raskest. Selv i likhetens Norge må det være legitimt å skille seg ut blant hordene. Vi skiløpere er på stadig jakt etter forbedringer og optimalisering.

Derfor: vi spiser ikke burger til frokost før renn; Vi spiser havregrøt eller brød. Vi bruker ikke LF6 i store konkurranser; Vi bruker Cera. Vi bruker ikke smøring; Vi stiller på blanke ski. Når det lønner seg, og fordi det går fortest.

Øystein Pettersen vinner Holmenkollmarsjen på blanke ski foran VM-løperne Sundby, Dyrhaug og Tønseth. Vinner han også Birken på stakeski? Det gjør neppe Solfrid Braathen, men vil Kveli, Löfström, Norgren, Korsgren eller andre velge blankt og hevde seg i Birken?

Årskavalkade fra SkiProAm

Lämna ett svar

Året 2014 gikk for seg slik (etter hukommelsen på en litt hektisk juaften der lua (julegaven) til fattern bare er halvveis, garnnøstet er brukt opp og butikkene er stengt):

Januar: Sara vinner en etappe i Tour de Ski; Solfrid blir nummer 6 i teamets debut i Ski Classics; teamets første pallplass kommer ved Annika i Marcialonga (3)

Februar: To pallplasser i TjejVasan – Britta nummer 2, Annika numer 3. Teamet på 6. og 10. – alle jentene staker på blanke ski; Britta og Sara går OL

Mars: Britta nummer 2, Annika nummer 3 i Vasaloppet; Britta nummer 3 i Ski Classics-finalen i Åre

April: Sesongoppsummering; Sertifiering av skicoacher på Idrefjell – teamjentene deltar

Mai: Oppstart på Idrefjell – Nina i kalasform; Runi og Ole Jørgen diskuterer opplegg og sesongplanlegging med oss

Juni: Samling på Bosøn i Stockholm; teamsjef Ole Jørgen fyller 60 (men ser ikke en dag eldre ut enn 40)

Juli: Samling i Luleå, Ninas hjemplass – lokale helter deltar, besøk av Elpex-Johan, teknikkhjelp ved Johanna Ojala

August: Samling på Idrefjell; Lina vinner Idre Hill Climb (Sverigecup) på rulleski; Emma signerer med teamet; Britta 2 – Solfrid 6 – Emma 9 i Alliansloppet; Britta vinner rulleskicupen sammenlagt

September: Samling i Torsby og første møte med teamets smører, Marthias; Lina i monsterform

Oktober: Samling i Seefeld – jentene virker jevnt over sterkere enn i fjor; Emma vinner rulleskirennet; Lina og Solfrid setter alle på plass og gruser Ole Jørgen i kumelking og minigolf

November: Sesongstart; Lina og Sara går WC; Vi får nytt design på draktene – Runi har gjort drakta enda freshere

Desember: Årets første langløp – La Sgambeda preges av pink første halvdel av løpet – Brita 4, Lina 7

Vi ønsker alle lesere, følgere og hjelpere en snørik, milsankende, god jul; og et godt nytt år. Hilsen alle jentene, Ole Jørgen og Runi

Nå velger vi lette hjul

Lämna ett svar

I teamet diskuterer vi ofte hvilke hjul vi skal trene på, og vi får vi mange spørsmål fra eksternt hold om det samme.

For langløpsgutta er det selvsagt; de går med 3er-hjul hele året fordi gutta rett og slett er sterkere enn hos. De aller fleste turløpere eller mosjonister ligger nærmest oss jenter i nivå, og vår erfaring vil derfor kunne være nyttig når spørsmålet melder seg: 2er eller 3er?

Om høsten, og spesielt nå som asfalten er tregere og tyngre grunnet fuktighet og kulde, bruker vi stort sett 2er. Vi synes rett og slett at 3er er for tungt til å få ordentlig effekt ut av treningen. Like viktig er det, som Britta påpeker, at vi trenger mer overskudd til de skikkelig harde øktene. 3-er framstår da ofte mer nedbrytende enn oppbyggende. Argumentet til Britta tror jeg mange kan ta med seg når de skal ut på økt: Den totale belastningen skal ikke være hardere enn at du klarer å gjennomføre de tøffe øktene med trøkk. Om høsten kjører mange skiløpere og turløpere adskillig hardere intervaller enn tilfellet er tidligere i sesongoppkjøringen, så tenk på totalbelastningen.

I sommerhalvåret bruker vi skiene omtrent 50-50. Skal vi ha motbakkeintervaller, velger vi stort sett 2-er for å få bedre flyt i teknikken. Er vi litt slitne, velger vi 2-er for ikke å slite for mye. Skal vi gå rene stakeøkter, enten det er intervaller eller langturer, faller valget stort sett på 3-er fordi dette gir mer motstand.

Husk at variasjon i treningen og motstanden på rulleskiene også er overførbart til ski; på snø er heller ikke gliden og motstanden lik.

Ski Classics eller Ski Skate?

2 svar

Marcialonga 2014 er historie. Löpet er en del av Ski Classics, og som navnet sier, går det i klassisk stil. Eller…?

For i löpet ble det sköytet, og det til tusen. Oskar Svärd publiserte nylig på sin Facebook-side: ” (…) Hoppas det i fortsättningen blir klassisk skidåkning…” Filmen fra den siste bakken opp mot Cavalese lyver ikke: Flere av de beste herrene padler rundt svingene. Også tidligere i löpet viser TV-sendinger sköytende herrer. Hva så med damene, vi er jo svakere enn gutta? De to beste damene Tikhonova og Löfström går i likhet med mange menn på blanke ski. Men disse jentene löper fiskebein og staker der flere herrer sköyter. Da burde det også väre mulig for mennene å stake – dere er da ikke svakere enn damene?

Også Jimmie Johnsson, Team Coop-kollega av Svärd, kommer med kritikk gjennom eget innlegg på bloggen. Han viser også til Lukas Johansson sitt innlegg på skidzonen.se. Tuva Toftdahl Staver i det samme teamet fortalte oppgitt etter målgang at hun hadde bedt en jente slutte å sköyte underveis i löpet. Jeg gikk selv bak en dame som padlet. I La Diagonela ble vi damene tatt igjen av herrene med 15 minutter. I den töffeste bakken ble det padlet lenger bak i rekkene. Da jeg ble gikk Det Kinesiske Vasaloppet for seks år siden, gikk jeg bak en sköytende mann. Klarer man ikke å stake, må man rett og slett velge ski med smöring eller stoppe for å smöre om.

Jeg har selv blitt disket i et mindre turrenn en gang. Det var en skam. TD mente jeg hadde kjerringdanset i en bakke, men padling var det ikke. Slike töffe TD-er burde det finnes fler av, ikke bare i smårenn hjemme i Norge.

Så hvem sin oppgave er det egentlig å endre moralen: Löpere, ledere, arrangör, TD, FIS? Hvem skal gå inn og gjöre noe? For dette handler om saken. Gjöres det ikke noe, vil alle sköyte.

Som dere ser holder jeg lett fölge med Oskar Svärd når jeg sköyter og han går klassisk.

SWIXSkiClassics premiär-vilken dag!

Lämna ett svar

Två tjejer bland de tio bästa i första tävlingen i SWIX Ski Classics 2014 är absolut godkänt. Premiärnerverna har släppt, – nu är vi igång.

Drickalangning i skarpt läge. La Diagonela 2014 (Foto:SkiProAm

Annika har haft känningar av en förkylning en längre tid, men kände sig såpass bra att hon ville starta i La Diagonela. Solfrid vann Budorrennet i Norge, men var ändå lite osäker på om La Diagonelas banprofil skulle passa henne. Nina tyckte inte att hon hade laddat tillräckligt och kände att terrängen här inte skulle gynna henne. Lina är hemma och förkyld. Britta och Sara är uttagna till OS i Sotji och laddar inför det. Dessutom valde tjejerna att både bo och tävla på hög höjd. Det var vi ganska ensamma om, – de flesta andra åkarna bodde en timme längre ner i dalen.

Så klart att man var lite spänd med dessa förutsättningar som utgångsläge. Det var då som teamet som helhet och teamkänslan spelade en viktig roll. Vi har en unik sammanhållning och ett samarbete som fungerar, så att vi kan fokusera på uppgiften.

Därför: Gratulerar till fina placeringar tjejer! – Solfrid 6, Annika 8 och Nina 11. Vi är redo för Marcialonga! Se hela resultatlistan här.

Lyckad drickalangning. La Diagonela 2014. (Foto:SkiProAm)

Ibland undrar jag om vi som jobbar på sidan har högre adrenalinhalt än de som tävlar. Vi vill ju inte gärna missa i någon detalj, och allt händer supersnabbt i skarpt läge. Att till exempel få ut dricka, och samtidigt behålla lugnet i stressade situationer, ger den bästa kicken!

BELÖNING! YES!! Konstaterar att 2 stycken fått dricka samtidigt. Känslan är obeskrivlig när det funkar. Jag har världens bästa jobb!

Jan Gunnar Braathen analyserar belag. La Diagonela 2014. (Foto: SkiProAm)

Nina diskuterar val av skidor med Olle. (Foto: SkiProAm)

Vi vill passa på att tacka vallateamet som jobbar dygnet runt om det är nödvändigt. Vallachef Olle Sjöström, denna gång med hjälp av Jan Gunnar Braathen, som också har lång erfarenhet av längdskidor och valla, testade snön och preparerade skidor in i det sista.