Dagens løp i Tsjekkia endte med en storførnøyd Britta på 5. plass, en halvtrøtt Lina på 7. plass og en tidstapende start gjennom Solfrid på 10. plass. Vi er fornøyde, selv om pallplassen glapp.

Britta er ikke langt unna Seraina Boner på tredje, og mener hun har gjort et av sine aller beste langløp. Vår beste løper prøver å henge på Smutna, Ishida og Boner i bakkene, men innser etterhvert at det blir for tøft – deretter blir det å gå alene, før Laila Kveli og Annika Løfstrøm henter henne inn og glir ifra på stakeski. Helt på toppen av stigningene ved 31km klarer Britta derimot å hente inn duoen foran seg, og hun klamrer seg fast slik en innbitt Britta kan. Etterhvert får jentene selskap av en dravillig Jerry Ahrlin, Løfstrøm slipper, og kampen om fjerdeplassen står til slutt mellom Kveli ogBritta. Førstnevnte trekker det lengste strået på blanke ski, mens Britta med klister under skiene bekrefter at hun virkelig er på gang og blir farlig utover sesongen.

Lina gjør nok et solid løp. Etter en heftig reise ned til Berlin i går, hvor flyet var forsinket og kompanjongen som skulle kjøre leiebilen ikke kom med flyet, måtte hun vente på sjåfør og fikk lite søvn. Lina sov så lenge som mulig i morges for å være best mulig oppladet til rennet. Med tanke på gårsdagen og de få timene med søvn er det imponerende at hun presterer så bra. Hun slipper teten etter fem-seks kilometer og blir gående store deler av løpet alene. En sliten Lina gir alt og staker for å holde jagende løpere bak seg den siste delen av løpet og ender til slutt som nummer syv.

Solfrid hever seg fra LaSgambeda med dagens tiendeplass. Hun velger en annen smøringsvariant enn de to andre jentene, noe som sannsynligvis gjør at hun mister festet og slipper teten etter bare noen km, men får til gjengjeld bedre glid. Tidstapet i starten er rett og slett for stort. Likevel er det positivt med en sterk avslutning, og det er alltid inspirerende å henge på klynger med gutter noen hundre meter og å hente jenter på slutten.

Oppsummert har vi alle tre hatt gode opplevelser. Støtteapparatet har bidratt med skitesting, smøring, drikkelanging, kjøring og godt humør. Mathias, Gurran og Jonas + deres tsjekkiske venninne på drikkepost fortjener all mulig honør. Dere klarte dere utmerket, selv når teamsjefen strandet i Stockholm og fru System og Orden (Runi) er hjemme.

De siste årene har spørsmålet stadig meldt seg: Når tida er knapp – skal jeg da prioritere fellesøkter, eller trene alene?

Jeg vet at mange andre med jobb, familie, dere med en hektisk hverdag også opplever tidsklemma. Jeg skal her forsøke å gi noen tips når spørsmålet og dilemmaet melder seg: Trene alene eller bruke ekstra tid, tilpasse dagens gjøremål og endre treningsplanen for å trene med andre?

Hovedspørsmålet å stille seg er hva hensikten med økta er:

1.Fokusere på teknikk? Egentrening vil sannsynligvis være mest hensiktsmessig her, fordi du da klarer å fokusere bedre enn når du trener med kompiser. Det gode alternativet er selvsagt å kjøpe seg et privat teknikkurs, for eksempler gjennom jentene i Team SkiProAm.

2.Være sosial? Selvsagt skal disse øktene trenes i fellesskap. Jeg husker at min gamle trener Trude Dybendahl fortalte at hun ofte slo to fluer i én smekk ved å treffe spreke venninner til trening: de fikk seg en treningstur, og de var sosiale. I en hektisk hverdag ser jeg stor nytte av de gode ordene fra den tidligere VM-vinneren.

3.Få kjørt en hardøkt? Er hensikten å kjøre en skikkelig hardøkt, vil jeg påstå at effekten så å si alltid blir bedre av å trene med andre – det er enklere å pushe hverandre, å henge og å ta ut ”det siste” i fellesskap. I SkiProAm ser jeg virkelig nytten av å kjøre tøffe økter sammen – vi motiverer, pusher og hjelper hverandre gjennom øktene. Dessuten: Den tiden du bruker på kjøring og venting er stort sett verdt det du får igjen for å trene med andre.

4.Ta en luftetur eller en kort økt i en hektisk hverdag? Egen erfaring er at disse øktene blir mest effektive i eget selskap. Kjedelig? Ja, innimellom – men samtidig så unngår jeg å bruke unødig med tid og gjennomfører øktene effektivt.

5.Møte venner det er alt for lenge siden du har sett? Da er svaret definitivt ja. Som jeg viser til under nummer 2), så er trening sammen en flott måte å holde på vennskap på.

6.Trene styrke? Dette er øktene jeg personlig har mye igjen for å kjøre sammen med andre. Hvorfor? Mange styrkeøvelser, som feks med medisinball, kan kjøres i par; Som med intervaller er det enklere å pushe hverandre på styrken; Noen øvelser krever sikring – selv dropper jeg ofte disse dersom jeg trener styrke alene, noe som selvsagt ikke er bra…

7.Få en skikkelig langtur? Oppsøk andre – kanskje dere til og med kan møtes på halvveien?

Å gjennomføre en god økt alene krever disiplin. Å ha en avtale med andre betyr at jeg aldri avlyser (så lenge ikke jeg blir syk). Så folkens, som en hovedregel: Gjør avtaler om fellesøkter, spesielt nå som det er mørkt ute og vanskeligere å komme seg ut på egenhånd.