Författararkiv: Solfrid

Ny sesong. Nytt fokus

I natt våknet jeg med krampe i leggen etter gårsdagens økt. Litt må det svi når en ny sesongoppkjøring innledes.

Jeg har nemlig bestemt meg for å bygge mer eksplosivitet og styrke i året som kommer. Grunnen er rett og slett at jeg mister rygger når det settes inn rykk, jeg vinner ikke lenger en spurt, jeg kan ikke lenger stole på det som tidligere var mitt varemerke: spurten. Konkurrentene har taktomslaget, hurtigheten og snerten som tidligere var min forse.

Mitt første møte med en slik seriøs tankegang fikk jeg for om lag ti år siden da jeg gjorde et intervju med søsknene Weltzien, kjente orienteringsløpere, skiløpere og motbakkeløpere fra Norge. Jeg husker Audun fortalte at han skulle fokusere på hurtighet i året som ventet. ”Kroppen, cellene, muskulaturen og også hodet trenger å fornye seg for hvert år”, sa han og påpekte viktigheten av å ha ett nytt fokusområde for hver sesong.

Da jeg i natt våknet med krampe i leggen etter en tøff spenstøkt, gir det indikasjoner på at; Jeg har trent muskulaturen tøft; Jeg trenger mer av tilsvarende trening. I dag er jeg støl i legger, lår og rompe. Stølhet er for meg et tegn på at muskulatur ikke er godt nok trent på den ene siden og at slik trening bærer frukter på den andre siden. Neste gang blir jeg litt mindre støl. Kroppen venner seg etter hvert til den nye treningsformen. Deretter må reportoaret utvides.

Hva er ditt fokusområde for den kommende sesongen?

Et år uten sykdom – hvordan?

3 svar

Jeg omgås folk, basiller og sykdom hver enste dag på jobb – jeg kan ikke gjemme meg bort og nekte å delte på møter, unnlate å veilede en elev, bytte kontorplass; Ikke når det er influensatider, ikke når høstforkjølelsen går, ikke når det er magesjau på huset. Aldri. For jobb er jobb.

Kombinasjonen hard trening og full jobb som lærer høres nødvendigvis ikke ut som en drømmesituasjon når det gjelder sykdomsforebygging. Likevel har jeg klart nesten et år uten sykdom. Jeg tror noe er tilfeldigheter, men jeg er også overbevist om at noe av grunnen handler om noen ekle, men utslagsgivende faktorer – her erfaringsbaserte og formulert som syv råd:

1. Ikke bli overhysterisk – basiller finnes over alt. Hold deg unna sykdom om du kan i perioden før viktige konkurranser, men husk at bakterier er en naturlig del av både deg og omgivelsene.

2. Skift etter trening – ha alltid med en tørr trøye, sokker og sko i bilen eller sekken – enkel og billig forsikring.

3. Få i deg næring raskt etter økter: en banan, en bar, matpakka og drikke gjør at restitusjonen starter raskere.

4. Ha overskudd når du trener – er du sliten, er det større sjanse for å bli syk.

5. Vask deg på hendene regelmessig, men husk at for god hygiene også dreper den naturlige bakteriefloraen og kan virke mot sin hensikt.

6. Har du sår hals eller kjenner litt på sykdom: bytt ut treninga med en tidlig kveld (=overskudd), og pøs på med c-vitaminer, honning og hvitløk for å forebygge.

7. Smartfish: Jeg kommer ikke utenom å nevne disse produktene (og, ja jeg vet at teamet er sponset av dem, men uansett: de funker!). Bank i bordet, ett år uten sykdom. Etter de fleste økter tar jeg meg en Smartfish, noe som korter ned restitusjonstiden, samtidig som jeg får i meg god og innholdsrik næring raskt.

Så: Hva er ditt tips for å unngå sykdom?

Juksetrening i april

Lämna ett svar

Vi kommer her med forslag til noen økter som holder formen ved like i april.

For i april har vi den såkalte sesongpausen, det vil si at vi ikke trener for å trene, men heller lar lyst, vær og humør bestemme bevegelsesform og intensitet. Målet er rett og slett å holde skrotten litt i gang, samle overskudd og være motivert for tøffe treninger fra mai av. Forslag til økter:

-Skareturer – for en herlig følelse det er å flyte avgårde med oppbrettede ermer og på skøyteski på skaren mens sola varmer i ansiktet.

-Toppturer – styrketrening de luxe for beina, kondisjonstrening, opplevelser og forhåpentligvis med solkrem i trynet.

-Korte, rolige eller halvharde løpeturer for å venne leggene til løpsaktivitet igjen – tungt de første turene, men du verden så herlig å kunne trene rett fra døra og være ferdig trent på 30-40 minutter.

-Lette løpsintervaller for å venne kroppen til å presse seg med joggesko på beina og føle litt på det å bli sliten igjen. Slike økter kan for eksempel være 10×1 min, 1-2-3-3-2-1 min eller 6×2 min.

-Sykkelturer, som transport til/ fra jobb eller som trening – stølhetsgaranti dagen etter første tur.

-Skiturer generelt – styrke, teknikk og kondisjon i ett; Og gjerne med en sjokis eller appelsin i drikkebeltet for å nyte litt ekstra (noe vi ofte ikke tar oss tid til ellers i sesongen).

-Padleturer – rekreasjon, styrke og utholdenhet.

-Styrke – en lur greie å legge inn selv i ”hvilemåneden”, noen enkle øvelser for å vedlikeholde for eksempel 2 ganger 20 minutter i uka er bedre enn ingenting.

-Kroppsarbeid – er det ikke nå fattern skal ha hjelp til å felle noen trær, det nye blomsterbedet skal spas eller terrassen skal klargjøres for sommersesongen? Her er det gratis styrketrening å hente.

Vi i Team Ski ProAm ønsker dere en herlig aprilmåned med juksetrening, gratisøkter og gode opplevelser!

Birken – en dårlig dag på jobb

Lämna ett svar

Det er gått ett døgn siden vi for over fjellet i Birken, eller trasket er vel mer riktig å kalle tempoet vårt. Hva skjedde?

For Team SkiProAm ble Birken nemlig ingen suksess. Etter fire topp 10 i Vasaloppet og fire pallplasser i de siste tre rennene, hadde vi i hvert fall ikke oddsene mot oss for at dette skulle bli et bra renn for teamet. Men, dessverre, både Lina og Britta har vært småsyke etter Vasan. Siden Nina har valgt å stå over resten av sesongen, hadde vi kun tre løpere på start.

For egen del må jeg bare si at jeg er utrolig skuffet. Dette skulle være mitt renn. I generalprøven Holmenkollmarsjen gikk det mer enn fort nok til at jeg lett skulle klart en topp-10-plassering i Birken. Kroppen har dessverre vært sliten etter Vasan, men de siste dagene i forkant følte jeg meg ganske pigg. At jeg velger å gå på ski som ikke sitter ved start, i håp og sterk tro på at de sitter oppover mot fjellet, er helt og holdent min egen feil. Det blir tungt (og frustrerende) å gå tre mil motbakke på glatte ski.

Britta og Lina kjente at sykdommen satt litt i, begge hadde det tungt over fjellet. Lina kommenterte offensivt etter løpet at hun tror hun kunne staket like fort som hun gikk med feste. Det viser at det bare er et tidsspørsmål før ei dame velger blanke ski i Birken.

Nettopp Linas utsagn er også et tegn på at vi ikke har trent spesifikt mot Birken. I teamet er det fokus på staking, selv om vi også har hatt et par hardøkter opp alpinbakker i sommer og høst.

Nå venter Åre til helga, før vi tar sesongpause og etterhvert retter blikket mot neste sesong. Skuffelsen med 13., 15. og 21. plass legger vi bak oss. I 2016 stiller SkiProAm revansjesugne på startstrek i Birken, det skal være sikkert og visst!

4 topp 10 – Vasaloppet

2 svar

Britta knaller til med en 2. plass og gjør sesongens kanskje beste løp i Vasaloppet. Krigeren med mål om å vinne Vasaloppet går så fort hun kan, kjemper på hele veien, men er sjanseløs mot Justyna Kowalczyk. Da smaker det godt med en pallplass og topp 100 totalt.

Lina, outsideren som har tatt et stort steg dette året, går sterkt på slutten og kommer i mål som nummer 5. Fortsetter teamets junior framgangen til neste år, blir hun svært farlig.

Mens Britta og Lina velger blanke ski, går Nina og Solfrid på klister. For egen del er det et enkelt valg, siden klisterskiene glir bedre enn stakeskiene. Begge to har mål om topp 10, og vi klarer det! Nina har ikke kjent seg i form i det siste, men gjør likevel et høyt akseptabelt resultat med sin 10. plass. Solfrid er på plassen foran.

Alle fire løperne fra SkiProAm er inne topp 10. Vi viser at all staketreninga i høst har nyttet. Neste år satster vi på seier. Da får vi også med oss kapasitetsmaskinen Sara Lindborg, som dessverre er ute med en skade i foten. Både Sara og Emma (Eriksson) var en del av støtteapparatet i helga.

Takk til smørere, drikkelangere, kokk og drikkeansvarlig Runi og manager Ole Jørgen for opplegg, organisering og tilrettelegging før – under – etter. Dere er uunværlige!

Gi meg de stakeskia, takk!

3 svar

2013: Jørgen Aukland blir første mann som vinner Vasaloppet på blanke ski; 2014: Laila Kveli blir første kvinne som vinner Vasaloppet på blanke ski.

Mens Oskar Svärd, Jerry Ahrlin, Daniel Tynell og brødrene Aukland har ligget i front for internasjonal langløpssatsning blant gutta, har Susanne Nyström på mange måter vært sportens kvinnelige banebryter. I 2012 vant hun TjejVasan på blanke ski – tenk, tre mil staking. At det gikk an. For ei dame. Helt rått. Tenkte vi. To år senere staket fire av Team Ski ProAm-jentene samme løp med oppsiktsvekkende tre av våre blant de seks beste. Det var ikke lenger bare: Råe, umenneskelige Susanne. Det var oss. Og det var helt menneskelig. Vi hadde staket tre mil. Punktum.

Under fjorårets Marcialonga hadde vi med oss tidligere Vasaloppsvinner Jenny Grip (Hansson). Da hun fikk spørsmål om vi burde stake, var svaret at det hadde aldri hun gjort i Marcialonga. Likevel går to av kvinnene på pallen på blanke ski. Vårt store spørsmål før start er ikke lenger: hva skal vi smøre med?; Men: blankt eller smøring? I fremtiden er det kanskje heller ikke noe spørsmål lenger, selv for jentene.

I samtlige av fjorårets renn i Ski Classics, den internasjonale langløpscupen, var det minst én kvinnelig løper på pallen som gikk på blanke ski: Susanne Nyström (3) i La Diagonela; Julia Tikhonova (1) og Annika Løfström (3) i Marcialonga; Seraina Boner (1), Tuva Toftdahl Staver (2) og Laila Kveli (3) i König Ludwig Lauf; Laila Kveli (1) og Annika Løfström (3) i Vasaloppet; Britta Johansson Norgren (3) i Årefjellsloppet. Det hører med til historien at Birkebeinerrennet, som regnes som det aller tøffeste, ble avlyst – og at ingen av dame sannsynligvis ville staket det og gått seg inn på pallen. Når skjer det, at en dame staker seg inn på pallen i Birken? Neppe, vil noen si – det samme ble sagt for ikke mange år siden om Vasaloppet. Greit kan det da være å minne om at Jørgen Aukland staket seg inn til fjerdeplass i Birken for to år siden. I år har flere av langløpsgutta varslet at de skal stake Birken med håp om å bite godt fra seg.

Historisk har mennene banet vei, kvinnene har fulgt etter. Som langløpslag ser vi at staking blir mer og mer viktig også for kvinnene. Skal du følge med teten, holder det ikke med to timer staketrening i uka. Der vi tidligere år har gått diagonalgang på trening, skal vi nå stake. De harde skøyteøktene vi hadde i fjor, for to eller tre år siden over for eksempel 5×5 minutter er nå byttet ut med to timer hard staking.

Da en teamets løpere, Britta Johansson Norgen, ble nummer fire i World cup-sprinten i Asiago i fjor, var hun den eneste kvinnen som gikk på blanke ski. Selv mener Britta at hun aldri i verden ville vært i finalen med smøring under skia. Dario Cologna tok en sterk tredjeplass i årets World cup-renn over 15km klassisk i Davos, uten feste. Øystein Pettersen gikk hardt ut i forkant, og beviste underveis og i etterkant – at et så tøft løp som Holmenkollmarsjen kan vinnes på blanke ski. Skeptikerne ergrer seg, vrir seg, ynker seg og klør seg i hodet; For hva er i ferd med å skje med den folkekjære langrennssporten når løpere staker, staker og staker?

Og ikke bare stakes det, det gås ofte fortere uten feste. Vær gjerne skeptisk, for en slik skeptisisme vitner om langrennssportens stilling både i det tradisjonelle og i det moderne Norge. Tilsvarende stilte vi kritiske spørsmål da skøytinga inntok langrennsverdenen på 80-tallet. Vi har aldri blitt sendt i skammekroken av å reflektere. Debatt er sunt, meninger og refleksjoner likeså. Engasjementet dere viser, kjære kritikere av stakinga, skal dere få fortsette med. Men glem for all del ikke at vi gjør det som går raskest. Selv i likhetens Norge må det være legitimt å skille seg ut blant hordene. Vi skiløpere er på stadig jakt etter forbedringer og optimalisering.

Derfor: vi spiser ikke burger til frokost før renn; Vi spiser havregrøt eller brød. Vi bruker ikke LF6 i store konkurranser; Vi bruker Cera. Vi bruker ikke smøring; Vi stiller på blanke ski. Når det lønner seg, og fordi det går fortest.

Øystein Pettersen vinner Holmenkollmarsjen på blanke ski foran VM-løperne Sundby, Dyrhaug og Tønseth. Vinner han også Birken på stakeski? Det gjør neppe Solfrid Braathen, men vil Kveli, Löfström, Norgren, Korsgren eller andre velge blankt og hevde seg i Birken?

Prestasjoner på hjemmebane også viktig

1 svar

Holmenkollmarsjen, Kristinaloppet, Engelbrektsloppet – noen av de viktigste rennene for oss i løpet av sesongen. Hvorfor?

For egen del er Holmenkollmarsjen et stort mål – her vil jeg prestere og gå fort. Rennet er en utmerket gjennomkjøring med tanke på Birken, det er et helproft arrangement signert Skforeningen, og det gir god matching. I år møtte jeg riktignok ikke de store langløpskanonene som Vibeke Skofterud, Inger Liv Bjerkreim Nilsen og Tuva Toftdal Staver, men jeg fikk matchet meg godt mot gutta.

Det er viktig å gå slike renn for egen del, men det er og viktig at vi som konkurrerer i Ski Classics er med på å gi langløp status lokalt. Når stjernene Sundby, Pølsa, Rønning, Dyrhaug, Tønseth m.fl. stiller i herreklassen, gir det PR og oppmerksomhet til maratonutgaven av langrennssporten, samtidig som de litt bak kan måle krefter med storløperne. Herrenes løp i dag, der Pølsa staka, viser at langløp er noe annet enn tradisjonell langrenn. Når Inger Hegstad Kruger – mora til Simen med sølv fra U23-VM – slår jenter som er topp-15 i NM, er det både utrolig imponerende, men også et tegn på at egenskapene du må ha for å gå fort i langløp er andre enn de som kreves for å gå fort på 10 eller 15km.

Nina har i mange år gått Kristinaloppet og Engelbrektsloppet. I år har hun levert stafettpinnen videre til Lina, som fikk god matching mot gutta i dag – og som helt sikkert får det i morgen også. Gjennom slike renn er vi synlige i sporet, vi er synlige for sponsorer, vi er synlige medialt.

Når jeg hvert år velger flere renn på hjemmebane, er det også fordi det er enklere å forberede seg med kortere reisevei og normal arbeidsuke (jeg trenger ikke å ty til snille kollegaer som støtt og stadig må steppe inn på fredager).

Dessuten er det hyggelig å møte andre løpere – om det er verdensstjerner, mosjonister, tanta mi, venninner, eller gamle lagkompiser. Her er vi samlet, Skifolket på Hjemmebane.

Jirzerska: Fem(nomenal), Syv(sover), Ti(dstap)

Lämna ett svar

Dagens løp i Tsjekkia endte med en storførnøyd Britta på 5. plass, en halvtrøtt Lina på 7. plass og en tidstapende start gjennom Solfrid på 10. plass. Vi er fornøyde, selv om pallplassen glapp.

Britta er ikke langt unna Seraina Boner på tredje, og mener hun har gjort et av sine aller beste langløp. Vår beste løper prøver å henge på Smutna, Ishida og Boner i bakkene, men innser etterhvert at det blir for tøft – deretter blir det å gå alene, før Laila Kveli og Annika Løfstrøm henter henne inn og glir ifra på stakeski. Helt på toppen av stigningene ved 31km klarer Britta derimot å hente inn duoen foran seg, og hun klamrer seg fast slik en innbitt Britta kan. Etterhvert får jentene selskap av en dravillig Jerry Ahrlin, Løfstrøm slipper, og kampen om fjerdeplassen står til slutt mellom Kveli ogBritta. Førstnevnte trekker det lengste strået på blanke ski, mens Britta med klister under skiene bekrefter at hun virkelig er på gang og blir farlig utover sesongen.

Lina gjør nok et solid løp. Etter en heftig reise ned til Berlin i går, hvor flyet var forsinket og kompanjongen som skulle kjøre leiebilen ikke kom med flyet, måtte hun vente på sjåfør og fikk lite søvn. Lina sov så lenge som mulig i morges for å være best mulig oppladet til rennet. Med tanke på gårsdagen og de få timene med søvn er det imponerende at hun presterer så bra. Hun slipper teten etter fem-seks kilometer og blir gående store deler av løpet alene. En sliten Lina gir alt og staker for å holde jagende løpere bak seg den siste delen av løpet og ender til slutt som nummer syv.

Solfrid hever seg fra LaSgambeda med dagens tiendeplass. Hun velger en annen smøringsvariant enn de to andre jentene, noe som sannsynligvis gjør at hun mister festet og slipper teten etter bare noen km, men får til gjengjeld bedre glid. Tidstapet i starten er rett og slett for stort. Likevel er det positivt med en sterk avslutning, og det er alltid inspirerende å henge på klynger med gutter noen hundre meter og å hente jenter på slutten.

Oppsummert har vi alle tre hatt gode opplevelser. Støtteapparatet har bidratt med skitesting, smøring, drikkelanging, kjøring og godt humør. Mathias, Gurran og Jonas + deres tsjekkiske venninne på drikkepost fortjener all mulig honør. Dere klarte dere utmerket, selv når teamsjefen strandet i Stockholm og fru System og Orden (Runi) er hjemme.

Årskavalkade fra SkiProAm

Lämna ett svar

Året 2014 gikk for seg slik (etter hukommelsen på en litt hektisk juaften der lua (julegaven) til fattern bare er halvveis, garnnøstet er brukt opp og butikkene er stengt):

Januar: Sara vinner en etappe i Tour de Ski; Solfrid blir nummer 6 i teamets debut i Ski Classics; teamets første pallplass kommer ved Annika i Marcialonga (3)

Februar: To pallplasser i TjejVasan – Britta nummer 2, Annika numer 3. Teamet på 6. og 10. – alle jentene staker på blanke ski; Britta og Sara går OL

Mars: Britta nummer 2, Annika nummer 3 i Vasaloppet; Britta nummer 3 i Ski Classics-finalen i Åre

April: Sesongoppsummering; Sertifiering av skicoacher på Idrefjell – teamjentene deltar

Mai: Oppstart på Idrefjell – Nina i kalasform; Runi og Ole Jørgen diskuterer opplegg og sesongplanlegging med oss

Juni: Samling på Bosøn i Stockholm; teamsjef Ole Jørgen fyller 60 (men ser ikke en dag eldre ut enn 40)

Juli: Samling i Luleå, Ninas hjemplass – lokale helter deltar, besøk av Elpex-Johan, teknikkhjelp ved Johanna Ojala

August: Samling på Idrefjell; Lina vinner Idre Hill Climb (Sverigecup) på rulleski; Emma signerer med teamet; Britta 2 – Solfrid 6 – Emma 9 i Alliansloppet; Britta vinner rulleskicupen sammenlagt

September: Samling i Torsby og første møte med teamets smører, Marthias; Lina i monsterform

Oktober: Samling i Seefeld – jentene virker jevnt over sterkere enn i fjor; Emma vinner rulleskirennet; Lina og Solfrid setter alle på plass og gruser Ole Jørgen i kumelking og minigolf

November: Sesongstart; Lina og Sara går WC; Vi får nytt design på draktene – Runi har gjort drakta enda freshere

Desember: Årets første langløp – La Sgambeda preges av pink første halvdel av løpet – Brita 4, Lina 7

Vi ønsker alle lesere, følgere og hjelpere en snørik, milsankende, god jul; og et godt nytt år. Hilsen alle jentene, Ole Jørgen og Runi

Med eller uten feste?

Lämna ett svar

Blankt eller smøring i morgendagens LaSgambeda?

Vi på Team SkiProAm har i dag testet både blanke ski og ski med feste. Våre valg er ulike når vi nå har valgt ut ski. Under morgendagens konkurranse over 35 km kommer vi til å se damer både med feste under skiene og dem uten. Vår konklusjon er at skal vi gå med smøring, skal det være 100 % feste.

Løypa er relativ flat, og blanke ski vil i så måte gi en fordel på flater og utfor. Etter 14km venter en god stigning på fem km, og her vil de som velger feste ha en forse. Samtidig er det høyde, og uten feste kan det bli tøft når melkesyra kommer.

I morgen braker det løs – vi gleder oss – noen i rosa på blanke ski, noen med feste. Følg med på TV12 (Sverige) eller TV2 (Norge). Startskuddet går kl. 9:30.