Fra en som ikke kunne stake…

Årets første Ski Classics er nettopp ferdig. For mitt vedkomne endte det med en oppløftende 6. plass.  Jeg er nemlig ingen staker.

At jeg skulle bli lagets beste kvinne i en såpass lett løype, føles som en liten bombe. Dagen før sa trener Olle til meg: ”Du skal i hvert fall ikke stake, Solfrid”. I Val Senales i høst kommenterte LeasePlanGo-løper Audun Laugaland at det ikke var rart jeg slet med stakinga, jeg var jo så dyp. På treninger har jeg vært langt bak de andre jentene på staking. Jeg har måttet gå på lettere hjul enn dem for å holde følge. Trener Olle og stakeekspert Jenny Hansson har som best de kunne gitt meg tips om forbedring av teknikk.

I styrkerommet er jeg den klart svakeste. Da vi staket 1 time i Val Senales, var jeg 9!!!! minutter bak Britta og Sara i tet – helt håpløst. Jeg kunne like gjerne ha lagt opp. Men de  andre jentene ga meg ikke opp. De har hjulpet meg med teknikken. Nina pepret meg i hele to timer på et stakepass i Val Senales – hele veien backet hun meg opp, ga meg tilbakemeldinger og var en utrolig mental støtte. Takk, Nina!

For ikke å snakke om Britta. Hun ante tidlig at noe ikke var som det skulle. Allerede på den første samlinga vår i august så hun at noe var feil. ”Du knekker i hofta, dette må vi gjøre noe med”. Britta viste meg ulike stabiliseringsøvelser. Og hva gjorde hun, dama som snart skal kjempe om medaljer i OL, under intervalløkta i Val Senales? Jo, Britta tilpasset farta etter meg. Hun gikk akkurat så fort at jeg klarte å henge med henne, men for henne gikk det neppe så veldig fort. ”Dette er teamkjøring”, husker jeg Britta sa.

Nettopp Brittas ord hadde jeg med meg i helga. Jeg følte meg pigg i kroppen, men måtte slippe teten etter 15-16 km. Da var det også naturlig for meg å vente på Annika. Vi var et team, Annika og meg. Takk Annika, for drahjelpen og teamarbeidet underveis på søndag. Vi jobbet skikkelig bra sammen! Takk også til Daniel Tynell som kom i sneglefart forbi meg med hovedfeltet på hjul etter 30km. At jeg klarte å være med herrefeltet i noen km, ga meg selvtillitt og troen på at staketrening faktisk har hjulpet.

Takk smørerne Olle og Jan Gunnar for gode ski, og ikke minst Runi og Ole Jørgen for super service før, under og etter.