Siste uka ble en skikkelig rulleskiuke. Klubben min, Høybråten og Stovner IL, har hatt samling i Sandefjord, og bedre rulleskimuligheter finnes knapt.

Det var lagt opp til mange økter på fire hjul rundt omkring i Vestfold. Vi besøkte Stokke, Larvik, Kodal og mange andre fine steder i sommerheten. Siden jeg er skadet og ikke kan løpe, byttet jeg ut løpeøktene med rulleski.

Jeg var så heldig å få lov til å være med gutta i egen klubb, Lillomarka og fra lokale klubber som Runar og Stokke da vi dro ut på rulleski. Det er alltid moro å trene med unggutta – de er tøffere over kanter og i veibanen, de er raskere, de er sterkere. Å henge på dem på intervaller er også god trening i å gå i felt og å pushe grenser. Henger jeg ikke med de første hundre meterne, er løpet kjørt. Henger jeg derimot med når vi nærmer oss slutten av økta, kommer utholdenheten til sin rett og på en god dag er jeg sterk nok til å dra noen av gutta.

Å trene 23 enslige timer er halvgøy, og det hjelper så klart når sola skinner. Men å trene timene sammen med andre, løpere som utfordrer deg og som synes det er ”litt kult” at en jente henger på, gir inspirasjon og motivasjon. Den største stjerna i boka får jeg imidlertid når jeg drar fram sjokoladekaka etter en fire timers økt og sier: ”Spis, gutter, spis!”